Mange tenker på 1, 2, 3, 4 som et slags "klare, ferdige, gå"... og det kan hende at sånn inntelling er bedre enn ingen i det hele tatt. Men ofte blir den typen inntelling faktisk helt feil. Spesielt når man øver på en sang og teller inn en spesifik del av sangen.
La meg prøve å forklare det så enkelt som mulig.
Hvorfor teller vi inn? Det er ikke bare for at alle skal vite når de skal begynne – det er også for at alle skal begynne i samme tempo med alt hva det betyr. Overraskende mange tenker ikke på det.
Man kan se på inntellingen som en guide, en veiledning til hvordan resten av sangen skal spilles.
Hvor mye trenger man å kunne om takter, for eksempel? Det skader ikke å lese seg opp, men med interesse for musikk kommer man langt. Enkle sanger klarer seg med enkle inntellinger. Eller?
Vi kan tenke oss en vanlig sang. Julesangen "Jingle Bells". Mange tenker kanskje ikke på, vet, bryr seg om eller forstår at den spilles i 4/4-takt. Men de fleste kan telle til fire når sangen begynner, og det er egentlig nok.
Så å telle til 4, i samme tempo som man planlegger å synge "Jingle Bells", burde funke helt fint.
Opptakter gjør det vanskelig. Opptakt er når man synger en setning før det første slaget i takten kommer. La oss bli værende ved julesanger. "We wish you a merry Christmas" er et eksempel på noe man ikke kan begynne å synge med en vanlig inntelling. "We" regnes som opptakt. Selv de som ikke kjenner disse ordene og begrepene, er nok enige i at trykket ligger på ordet "wish". Så når du teller inn denne sangen, rekker du bare å telle til 3. Opptakten, ordet "we", kommer på slag 4. Det blir; 1, 2, 3, "we".
Det finnes lengre opptakter. La oss telle inn sangen "Blue Christmas". Her er det på ordet "blue" at trykket/det første slaget ligger. Hele "I have a" er en opptakt, så her rekker du bare å telle til 1.
1, "I have a". En opptakt der du ikke gjør mer enn å si 1, er ikke til hjelp for noen, så her kan du gjerne telle to ganger. 1, 2, 3, 4, 1, "I have a".
Så finnes det naturligvis massevis av unntak og spesielle tilfeller. Det kan handle om sanger i rare takter og/eller de som bytter takt og/eller tempo. Det finnes for eksempel setninger/sanger som begynner med en pause. Det finnes sanger og setninger som (med opptakt eller) ikke begynner på et såkalt synkopert slag, midt mellom to taktslag. Det finnes sanger som både begynner med en pause og på et synkopert slag. Så det finnes sanger som ikke er helt enkle å telle inn.
Eksemplene over er delvis konstruert, delvis satt litt på spissen. Veldig ofte er det helt naturlig hvordan man skal telle inn. Sangene man teller inn, er som regel sanger man kjenner fra før. Er man usikker, kan man telle stille (eller høyt, for den saks skyld) mens sangen spilles. Da får man både et begrep om sangens takt og tempo, og da leverer man en tydelig og bra inntelling når det er tid for det.
Mange ganger hjelper man andre hvis man teller til 4 (eller hva det er) to eller flere ganger. Noen ganger kan det hjelpe hvis man først teller en takt i halvtempo og så i vanlig tempo. 1... 2... 1, 2, 3, 4.
Noen ganger kan det hjelpe å klappe i hendene, knipse med fingrene eller lignende. I vanlig tempo, i dobbelt tempo eller hva du synes er naturlig.
Ja, for det er ikke noe "klare, ferdige, gå!" vi skal rope. Nei, det handler om å vise og veilede medmusikerne dine – og ofte deg selv – i løpet av kort tid: Hvilket tempo sangen går i, og nøyaktig når vi begynner.
