I en annen artikkel har jeg nevnt at dette med strenger kan være litt følsomt og litt av en het potet i ukulele-verdenen. Spiller du på at du bruker konsertukulele-strenger på en tenor (eller omvendt), da kan du forvente en del motstand.
Så derfor skal jeg dykke ned i dette emnet og forsøke å nyansere det for deg.
Strenger, uansett om det er til ukulele eller et annet strengeinstrument, er ikke bare skosnører som er klippet til passe lengder. Nei, det er faktisk ganske kompliserte saker. Ulike strengelengder (mensur eller skalalengde) krever ulik hardhet og ulike stoffer som strengene er laget av, ulik tykkelse og lignende. Dette for at intoneringen skal fungere, for at det ikke skal oppstå streng-rasling og lignende. Så, selv om en streng til en konsert-ukulele og en streng til en tenor-ukulele for det blotte øye kan se identiske ut – bør de ikke forveksles.
Sopranukulele-strenger er tynnere, konsertukulele-strenger er litt grovere, og så blir de gradvis grovere for større ukulele-størrelser. Siden skiller grovheten seg innenfor et strengesett. Fjerde strengen er tynnest, første strengen er litt tykkere, andre strengen er tykkere, og tredje strengen er tykkest. Når man snakker om gitarstrengers tykkelse, altså hele strengpakken, pleier man å ha førstrengeren som referanse. For ukulelestrenger brukes ikke den typen referanse så ofte. Når jeg nå snakker om ulike grove (ukulele)strenger, snakker jeg om strengesettet som helhet.
Samtidig finnes det strenger (strengesett) til for eksempel tenor-ukuleler av ulik tykkelse. Fluorokarbon-strenger er som regel tynnere enn nylonstrenger, men det finnes også nylonstrenger av ulik tykkelse. Og det finnes fluorokarbonstrenger av ulik tykkelse. Ulike grove nylon-strenger til samme mensur/strengelengde består rimeligvis av ulike typer av nylonmateriale. Nå er vi ute på dypt vann, men det finnes mange typer av nylonmateriale.
Det kan skille mer i tykkelse mellom to ulike tenor-ukulele-strenger enn det kan skille mellom et valgfritt tenor-ukulele-strengesett og et konsert-ukulele-strengesett.
Et tenor-strengesett som har identisk, eller i alle fall nær identisk, tykkelse som et konsert-strengesett består rimeligvis av ulike materialer eller tilvirkningsmåter av noe slag. Men iblant er de helt identiske. For eksempel i de tilfeller der strengprodusenten faktisk tilbyr et sett som passer til flere størrelser.
Det finnes også eksempler på strengesett som finnes til ulike ukulelestørrelser der produsenten kun har ulike etiketter på pakkene. Det handler som regel bare om enkle, billige strenger fra relativt ukjente strengprodusenter. I de tilfellene er de fra begynnelsen ikke så nøye med intonering og annet, og det blir snakk om et slags kompromiss.
Men dette setter tankene i sving. Hva er det som hindrer at man bruker et sett med sopranstrenger til en konsert?
La oss huske dette med de ulike tilvirkningsprosessene, ulike kombinasjoner av materialer osv. La oss også ha respekt for dette – at dette er resultatet av iblant årevis med forskning fra produsentene.
Men mange ganger går dette helt fint. Er du på vei til et spillejobb og bare må strenge om din sopranukulele, men bare har en pakke med konsertstrenger, så er det ingen katastrofe. Ikke så lenge konsertstrengene er noe sånn noenlunde vanlige og normale. Dette burde gå bra motsatt vei også, altså å sette sopranstrenger på en konsertukulele. På samme måte fungerer det ofte ganske bra mellom konsert og tenor også. Mellom alle nabostørrelser.
Å sette sopranstrenger på en tenor er som regel ingen god idé. Mange ganger er strengene simpelthen for korte. Hvis du likevel får satt dem på, vil du rimeligvis snart støte på problemer. Strengene vil intonere dårlig, det vil høres falskt uansett hvordan du stemmer. Du vil rimeligvis få problemer med mislyd og klikk. Da er vi tilbake til det jeg nevnte i begynnelsen, at hvert streng(sett) er tilvirket og tilpasset for en spesiell lengde, et spesifikt instrument eller hva det kan være.
Så, å "låne" strenger fra en nabostørrelse går ofte bra, selv om det ikke er optimalt.
Men kan man gjøre avsiktlige feil, liksom prøve seg fram og rent utav komponere egne strengesett og kombinasjoner?
Det korte svaret er: ja, men det er ikke helt uproblematisk. Som regel fungerer dette best med nylonstrenger.
Å bruke tenorstrenger på baryton-ukuleler forekommer en del. Nå faller det for så vidt innenfor nabostørrelser som jeg skrev om tidligere, så det er kanskje ikke så rebellisk. Det kan finnes ulike årsaker til at man gjør dette. Én av årsakene er at det finnes veldig mange flere strenger (strengesett) på markedet for tenor enn for baryton. Man mangler kanskje noe av dette for sin baryton, og då bruker man tenorversjonen i stedet.
Man kan "låne" et strengesett fra en nabostørrelse også i andre hensikter.
Hvis du setter konsertstrenger på en tenor, eller sopranstrenger på en konsert, altså låner fra en mindre størrelse, da blir strengene slakkere enn normalt. Slakkere strenger betyr lavere lydvolum og oftere et litt mykere lyd. Det betyr også at strengene blir lettere å trykke ned mot gripebrettet. Men dette øker forekomsten av strengrassel. Det er også sannsynlig at intoneringen blir dårligere. Hvis man er ute efter nettopp dette, altså et mykere lyd og/eller strenger som er snillere mot fingrene, og kan gå med på å "betale" med mer raschel og dårligere intonering – da er denne typen av strenglån tingen.
Man kan også gå andre veien och låna från en større størrelse, alltså sette tenorstrengar på en konsert, for eksempel. Nå blir strengene strammere enn ellers. Strammare strenger betyder som regel høyere lydvolum och en skarpere tone. Detta kan också vara en måte å få bort (eller i alla fall minske) strengraschel och klikklyder hvis ukulelen har problemer med det fra før. Det betyr också att de blir hardare å trykke ned mot gripebrettet. Selv intoneringen blir dårligere. Detta leder också till større slitasje på både ukulele och strenger. Du kan både risikere at stolen løsner och strenger som går av. Men det er samme sak her; at du kan få en ukulele som lyder høyere hvis du kan leve med dessa risikoer.
Men fluorokarbonstrenger, da?
Disse er som regel tynnere emn nylonstrenger. Å låne fra en mindre størrelse, alltså for eksempel sette konsert-fluorokarbonstrenger på en tenor, vill rimeligvis gi deg et tynt lyd och massevis av strengraschel.
Men å låne fluorokarbonstrenger fra en større størrelse er en spennende tanke. Då ville du få stramme strenger, men som också skulle oppleves som tykkere. Du ville troligvis få problemer med intonering.
Så… å låna strenger fra en nabostørrelse er inte optimalt. Det är ikke noe jeg anbefaller. Men så lenge det rører seg om lån fra en nabostørrelse, og om det gjeller normale nylonstrenger, da er det heller ingenting jeg absolut fraråder. Risikoen är strengraschel och dårligere intonering.
Som jag har vært inne på, finnes det mange ukulelespillere verden over som bevisst "låner" strenger. Men man kan trenge å prøve sig fram för å finne en kombination som fungerer. Noe som i praksis vill koste både tid og penger.
Hvis du har spørsmål, ideer eller synspunkter på denne guiden, krøniken eller hva det nå er, så er du velkommen til å kontakte meg.
