C- og D-stemming - Del 1 - Bakgrunn:
Historien om hvorfor og når ukulelen har sin stemming lyder litt forskjellig avhengig av hvem man hører den fra. Veldig mange mener at den ene stemmingen er riktig og den andre feil, og så påvirker det historien som fortelles. Selv mener jeg at det ikke finnes noe riktig og feil. Derimot har de forskjellige stemmingene sine plasser og situasjoner der de passer forskjellig bra. For å forstå hvordan ting henger sammen, må man vite noe om ukulelens historie.
Her følger en ekstremt kortfattet og forenklet versjon.
Ukulelen ble født på Hawaii helt i begynnelsen av 1900-tallet. Portugisiske sjømenn og kolonisatorer hadde med seg et portugisisk instrument dit som heter cavaquinho.
Kongen av Hawaii ble begeistret for det lille instrumentet og bestemte at det skulle bli Hawaiis nasjonalinstrument. Så var ukulelen født.
Ukulelen fantes sannsynligvis allerede fra starten i forskjellige utførelser og størrelser, på samme måte som cavaquinhoen. Men sopranstørrelsen var den aller vanligste. Det var også den som ble eksportert tilbake til fastlandet, både til USA og til Europa.
Det var ved eksporten det skjedde spennende ting. I USA der man også hadde nær kontakt med Hawaii, eksperimenterte man videre med størrelsene og dermed også hvordan man stemte ukulelen. Her hadde man også bluegrass, jazz og blues som inviterte til å eksperimentere og å tøye på grensene.
Frem til 60-tallet var sopranukulelen vanligst, men tenorukulelen og senere konsertukulelen levde side om side. Sopraner ble stemt i såkalt D-stemming og tenorer i såkalt C-stemming. Rett og slett fordi forskjellige strenglengder trives best i forskjellige stemminger. Jo lengre strenglengde (mensur), jo lavere stemming. USA sine lærebøker i ukulele var som regel for D-stemming og sopranukuleler. Men på 60-tallet gikk man over til C-stemming i lærebøker, uavhengig av ukulelestørrelse. Akkurat hvorfor tror jeg ikke det er noen som vet. Det kan blant annet være fordi konsert- og tenorukuleler ble vanligere, det kan ha vært fordi C-stemming er lettere å skrive noter for. Eller kanskje en kombinasjon. Resultatet er i alle fall at D-stemming er så godt som glemt i USA i dag. I dag stemmer man sopran, konsert og tenor på samme måte. I C.
Europa fikk et nytt instrument, sopranukulelen, og dette forvaltet man på beste måte. Det her var jo langt før internett, e-post og YouTube. Verden var mye større den gangen. Det fantes sikkert en og annen europeer som visste hva amerikanerne holdt på med, men de tilhørte unntaket.
I Europa ble lærebøker skrevet for D-stemming. Det skulle drøye en god stund før C-stemming kom på tale.
Det har skjedd mye de siste 20-30 årene fra et nordisk perspektiv. Mye skyldes tilfeldigheter. For å være veldig, veldig generell, har Sverige blitt inspirert mye av Tyskland og nærliggende land når det gjelder musikk de siste 100 årene. Selv om ukulelen aldri har vært spesielt stor i disse landene, er det lett å tenke seg at den har vært holdt i de samme konservative hendene som mange andre instrumenter. Eksperimentering fra USA har ikke vært så interessant. Dermed har ukulelen blitt holdt D-stemt i Sverige. Både av artister, pedagoger og i lærebøker. Jeg var veldig aktiv i ukulelemiljøet i Sverige i mange år. Det drøyde lenge før jeg i det hele tatt visste at det fantes noe som het C-stemming.
Norge, for å være like ekstremt generell, har blitt inspirert mer av England og USA de siste 100 årene når det gjelder musikk. England er et mer globalt preget land. Dermed ligger det nært til hånden å tro at ukuleler tidlig forekom i forskjellige størrelser og stemminger i større grad der. Noe som i sin tur har gjort at C-stemming på en bredere front ble introdusert mye tidligere i Norge enn i Sverige.
Norske lærebøker har fram til nå også behandlet D-stemming. Men ettersom mange lærer seg og blir inspirert via internett i dag, er også C-stemming det første og noen ganger det eneste som mange nordmenn kommer i kontakt med. Mange norske skoler som underviser i ukulele, bruker C-stemming.
C- og D-stemming - Del 2 - ukulelestørrelse og stemming:
Finnes det et direkte forhold mellom ukulelestørrelse og stemming? Den spørsmålet får jeg ganske ofte, og det korte svaret er nei. Samtidig nevnte jeg tidligere at hver stemming har sin plass. La meg forklare hvordan jeg ser på det.
Sopranukulele - 13": Du kan spørre nesten hvilken som helst seriøs og edru gitarbygger eller gitartekniker. Sopranens korte strenger trives best med å bli stemt i D-stemming. Lavere stemming, dvs. C-stemming, fører ofte til rasling og lignende mislyder. Eller for å beskrive det kortfattet; jo lavere stemte strenger, desto mer velbygd trenger en ukulele å være for at den skal låte bra. At deretter hundretusenvis, kanskje millioner av ukulelespillere verden over stemmer sine billige sopraner i C, skyldes i de aller fleste tilfeller at de ikke vet bedre. Jeg legger ingen vurdering i det.
Konsertukulele - 15": Denne størrelsen har på bare noen år blitt mye mer vanlig enn tidligere. Jeg ville gjette at 8 av 10 ukuleler Nordisk Ukulele selger, er en konsertukulele. Konserten har litt lengre strenger enn sopranen og egner seg derfor til begge stemmingene. Samtidig gjelder det samme som hos sopranen; jo lavere stemte strenger, desto mer velbygd trenger en ukulele å være for at den skal låte bra.
Tenorukulele - 17": Her er strengene enda lengre. Det er først her C-stemming virkelig kommer til sin rett, om du spør meg.
Kan man stemme en tenorukulele i D? Ja, det går i mange tilfeller helt utmerkt. Du får en ukulele med en veldig livlig klang. Men, det fører til større belastning på ukulelen. Du trenger å ha et stall som er festet med skruer. Ellers er det risiko for at dette løsner på grunn av det økte trykket. Det er også risiko for at strengene ryker.
Baritonukulele - 19": Denne størrelsen finnes det ikke noen like etablert standard for. Det vanligste er å stemme den i G, altså 5 toner lavere enn D-stemmingen. Men alt fra A-stemming til C-stemming forekommer. Mye avhenger av hvilket lyd/sound man vil ha og hvilke tonearter man beveger seg i.
Ikke altfor sjeldent er nettopp C-stemming. Men det blir som å stemme en tenor i D. Det belaster ukulelen ganske mye.
Spesialstørrelser: Det forekommer ukuleler i alle former og størrelser, selv om noen er uvanlige. Det finnes ukuleler som har kortere strenger enn sopraner. De kalles ofte sopranino. Disse anbefaler jeg å stemme i E. Altså en tone høyere enn D-stemming.
Kan man endre stemming på en ukulele?
Det spørsmålet får jeg også ganske ofte. Kjøper du for eksempel en konsertukulele i en butikk som er C-stemt, ja da går det helt utmerkt å stemme den opp til D. Uansett hva mange musikkhandlere der ute tydeligvis sier om det. Du trenger ikke bytte strenger. Bare stem den opp. Det samme gjelder selvfølgelig den andre veien. Det går også helt utmerkt å stemme om din egen ukulele. Føler du for å ha den D-stemt en dag og C-stemt en annen dag, så er det bare å stemme om den. Uansett hvilken ukulelestørrelse du har, gjelder det jeg nå har gjentatt; jo lavere stemte strenger, desto mer velbygd trenger en ukulele å være for at den skal låte bra. Fra en annen synsvinkel: synes du det forekommer strengerasling og lignende mislyder - da bør du enten gå over til en mer velbygd ukulele eller stemme opp strengene dine.
C- og D-stemming - Del 3 - Hva skal man velge?
Norden er, i ukuleleverdenen, en ganske unik region. Her lever C- og D-stemming så godt som side om side. Det oppfattes forvirrende for mange, og det forstår jeg. Men la meg starte dette resonnementet med å oppmuntre deg til å se mulighetene med dette - ikke problemene! La meg også slå hull på noe av en myte. Bare fordi man har valgt en stemming, betyr det ikke at man har stengt døren til den andre. Det går helt utmerkt å "ha forskjellige stemminger i hodet".
Skal jeg spille i C- eller D?
Det finnes ikke noe lett og raskt svar her. Ens stemming henger sammen med typen ukulele man spiller, hvem man spiller med og hvilken type musikk man spiller, om man skal forenkle det veldig.
Ukuleletypene har jeg tidligere gått gjennom. Sopran passer aller best D-stemt. Konsert passer som både C- og D-stemt. Tenor gjør seg best som C-stemt.
Kommer du generelt til å spille mye nordiske sanger, kanskje sammen med en og annen gitarist? Da går sangene ofte i D-dur, G-dur og A-dur. Disse toneartene er lettere å spille for D-stemte ukuleler.
Kommer du til å lære deg gjennom norske og svenske ukulelebøker, som det finnes ganske mange av?
Da er nesten alle for D-stemt ukulele.
Kommer du til å spille mye fra YouTube og materiale du finner på internett?
Da er det meste for C-stemt.
Skal man oppsummere det så langt, så har du oftest fordelen av å spille D-stemt så lenge du har en sopran- eller konsertukulele og om du spiller sammen med gitarister.
Blir du med i en eller annen form for ukuleleklubb eller forening, så er det ofte en sterk overvekt av den ene eller den andre stemmingen, og da er valget ganske lett. Dette avhenger av hvor i landet (Norge) du finner klubben. I Sverige er derimot ukuleleklubber som spiller i C veldig uvanlige.
Tar du ukuleletimer hos en lærer, så er du mange ganger henvist til den ene eller den andre stemmingen. Selv holder jeg privatundervisning i alle stemminger. Gir jeg gruppetimer, blir det som regel D-stemming. Men det varierer.
Oppsummerer vi det igjen, så har du mest å vinne på å spille D-stemt så lenge du spiller på sopran eller konsert, om du spiller "tradisjonelle nordiske sanger".
Du har mest å vinne på å spille C-stemt om andre i din omgivelse også gjør det og/eller du henter mye materiale fra internett. samt om du spiller tenorukulele.
TIPS: Gjør en C-stemt ukulele til en D-stemt. Dette kan være nyttig for eksempel om man låner ut sin C-stemte ukulele til noen som er vant til å spille D-stemt. Eller så har man tilgang til kurslitteratur av forskjellig slag for de begge stemmingene. Det blir nok mer og mer vanlig for nordboere, at man beveger seg mellom stemmingene. Ta på capo på andre båndet på en C-stemt ukulele - Vips, så har du en D-stemt.
C- og D-stemming - Del 4 - Forholdet mellom stemmingene:
Nå har vi gått gjennom ukulelens historie, litt grunnleggende "strengfysikk", omtrent hvem som har nytte av de forskjellige stemmingene, men også konstatert at man ikke trenger å være låst til en stemming.
Hvordan forholder stemmingene seg til hverandre? Jeg pleier å sammenligne det med tidssoner. La oss forestille oss at vi skal se på et himmelfenomen. En komet som synes fra mange land. I Sverige og Norge synes kometen klokken 12. I Finland går klokken en time foran oss. I England går klokken en time etter oss. Ett og samme himmelfenomen oppleves ved 3 forskjellige klokkeslett. I Kina er det kveld da himmelfenomenet finner sted, og i USA har man nettopp våknet. Så lenge man vet hvilken tidssone man befinner seg i, er dette ikke noe problem.
Det samme er det med ukulelestemninger eller stemninger hos en mengde andre instrumenter for den delen. Så lenge hver og en vet hvilken stemming instrumentet har, er det problemfritt å spille med hverandre.
Kan C-stemte og D-stemte spille sammen?
Jeg får ofte den typen spørsmål. Jeg får også ofte høre av elever at de har lest og fått fortalt for seg at det faktisk ikke går.
Det korte svaret på spørsmålet er; ja, det er ingen problemer i det hele tatt. At flere ukuleletyper/stemminger spiller sammen, er ikke merkeligere enn at forskjellige instrumenter spiller sammen. Litt forenklet kan man si at så lenge hver og en vet hva den holder på med og vet hvilket instrument den spiller (hvilket nesten bør ses som en selvfølge), så spiller det ingen rolle at det kreves forskjellige grep, fatninger, posisjoner osv for å spille en og samme tone eller akkord.
For en pianist som spiller et A-moll i en sang, spiller det altså ingen rolle i det hele tatt at en gitarist i samme orkester bruker en helt annen fremgangsmåte for å spille samme akkord eller toner.
Det samme er det for ukulelespillere.
La oss holde oss ved akkordet A-moll. På en C-stemt ukulele spiller du A-moll med en fingersetting. På en D-stemt ukulele spiller du A-moll på en annen måte. Det er to forskjellige grep, de klinger litt forskjellig, men begge tilsvarer et A-moll. Så, så lenge hver og en spiller de akkordene som står på papiret, i samsvar med sitt instrument og stemming, spiller det ingen rolle om ukulelen er C-, D-, G- eller A-stemt. Det som derimot blir problematisk, er når man blander inn grafikk, tabulatur og akkordbokser i akkordanalysen/besifringen man spiller etter. Men det er egentlig en helt annen sak.
