Historien om Troll

Året var 2014 og Nordisk Ukulele var nylig blitt dannet.
Hele ideen bak Nordisk Ukulele kom fra en frustrasjon som jeg og min kollega på den tiden delte, at det var så vanskelig å finne en virkelig god ukulele i en nordisk musikkbutikk.
Hvis vi skulle drive egen butikk og skille oss ut fra mengden, måtte vi også velge andre produsenter og produsenter enn de andre butikkene. Indirekte betydde dette at vi måtte selge mange merker som de fleste ukulelespillere aldri hadde hørt om ... og det er ikke så lett.
Vi landet ved ideen om å lansere vårt eget merke.

Hva skulle den hete?
Både min kollega og flere vi jobbet og handlet med foreslo at det skulle hete Roos.
Det tok ganske lang tid før de fikk meg om bord.

Neste steg var å produsere en ukulele. Det var selvfølgelig ikke jeg som bygde den. Men å kontakte en fabrikk som kunne bygge etter spesifikke instruksjoner var vanskelig nok.
Tanken min var å produsere en ukulele, en ukulele som var så god som mulig samtidig som den kostet minst mulig. Jeg var nysgjerrig på hvor og hvordan disse kriteriene ville møte hverandre.
Denne ukulele ville da passe for skoler og lignende.

Vi landet på en ukulele med sebratre. På den tiden var det ikke så vanlig, rett og slett litt eksotisk.

Og hva skulle den hete?
Det kunne selvsagt kalles noe sånt som ukulele fra Kala. Lange navn som ser mer ut som betegnelser for kjemiske formler enn musikkinstrumenter.
Nei, noe kort og enkelt.
Til slutt ble navnet Troll. Det var nordisk, lett å uttale, lett å huske osv.

Etter lange e-postsamtaler begynte fabrikken å bygge ukulelerne, en sopran og en konsertversjon.
Når det var klart, skulle de sendes til Norge, fra Kina.
Inntil da hadde jeg bare sendt relativt små bestillinger. Nå skulle det sendes betydelig flere. 100 hvis jeg ikke husker feil.
For en som ikke hadde noen videre rutine i dette, var det komplisert.
Enda mer komplisert ble det da det viste seg at fabrikken hadde forvekslet firmanummeret mitt med telefonnummeret mitt.
Da firmaet som fraktet dette til Norge tok kontakt med meg ble det problem.
Jeg ringte en del til både tollvesenet, transportselskaper og alt mulig før jeg klarte å spore opp ukulelene mine slik at de ble levert til rett adresse.
De var veldig nærme å bli sendt tilbake, tilbake til Kina.

Da de endelig ble levert var jeg nervøs, til det siste. Jeg hadde allerede mottatt prøve-eksemplarer av totalt uspillbare ukuleler fra den ene fabrikken etter den andre. Hvordan hadde denne fabrikken prestert?
Takk og pris – Disse ukulelene var akkurat slik jeg hadde forestilt meg.
Enkle, men stabile.

Mange skoler og barnehager kjøpte dem. Men overraskende nok solgte denne ukulelen bra selv til vanlige ukulelespillere.
10 år senere kan jeg konstatere at Troll har vært den mest solgte ukulelen på Nordic Ukulele, hvert år.

I dag, 2024, 10 år senere, har jeg en annen fabrikk som lager Troll for meg enn fabrikken som blandet sammen telefonnummer og firmanummer.
Troll ser også ganske annerledes ut i dag enn den gjorde i begynnelsen.
Det første partiet hadde hvite plastbindinger og innlegg.
Et par år senere var Troll helt uten dekorasjoner og bindinger.
Troll har sen et par år perlemorpynt rundt kantene på lokket og som rosett.

Troll hadde søsken en kort tid. Huldra, Vittra og Näcken.
Et eldre søsken var Huldra. Materialmessig og designmessig en mer påkostet modell av Troll.
Vittra var enda et steg opp i design og materialer og Näcken var det største, fineste og dyreste søskenet.
Men det var ikke helt lett å finne fabrikker for disse modellene, så for øyeblikket ligger dette prosjektet på hylla. Planen er å begynne å produsere dem igjen, en dag.